TID FOR TOM

Enden er nær - av dette året, i alle høve. Då ser ein seg gjerne attende, til sides og framover og undrar seg på kva i herrens namn ein eigentleg er med på. For å prove at ein faktisk er i live, kårar ein seg til å liste opp årets ditt og datt, og får ganske enkelt orden på sysakene før det ultimate fyrverkeriet tek ein.

Også dette året kom det ut musikk som rørte meg, fekk meg til å danse strutse-aktig over stovegulvet eller flata meg heilt med si djupne og dristigheit. Dirty projector si plate" bitte orca " var ei suveren leik med ulike sjangrar, tinariwen si " imidiwan:companions " ei transeaktig reise gjennom elektrisk ørkensand, og Neko Case " middle cyclone " eit fjellstøtt og suverent nedslag i overgangen mellom tidlaus country og kontemporær rock.

Men la eg min elsk på ei utgjeving dette året, var det Tom Waits sin dobbel-lp " glitter and doom live ", som dokumenterte fjorårets serie av konsertar i USA og Europa. Mannen er ein akopalyptisk profet, ein karnevalsk knivkastar, ein oppfinnar av hjulet - og det morosamste mennesket du kan håpe å møte ved enden av vegen. Saman med Arild Og Ole Johan overvar eg TW sine to konsertar i Edinburgh. Uforgløymeleg. Heile det mange tusentals publikum møtte mannen med ståande applaus, og han ga oss aldri sjansen til å angre på det. Plata har med mange av songane som trollbandt meg mest den kvelden, som " dirt in the ground ", " make it rain " og " Lucinda-ain`t goin`down ".

Nokre gongar gjennom mine år som konsertgjengar har tida stått stille, fordi ei framføring har vore så fullkommen, så rystande. Slik var det med Peter Gabriel si framføring av"biko " på Kalvøya, Rick Danko sin totalt uventa og nydelege "Blind Willie Mctell " på rådhusplassen i Molde. Når TW midt under konserten i Edinburgh sette seg ved pianoet og henta fram av alle ting,"Tom Trauberts blues ", var verda borte og det var berre musikk att. Ekstranummeret den kvelden var ein surrealistisk teatralsk monolog,9th and hennepin, som ingen andre enn TW sjølv kunne ha gjeve liv til.

Så no sit eg her med denne doble lpèn og tenkjer at det går an, at forsoning finst, at rikdomen i oss og rundt oss kan setjast ord på og musikk til. Årets mann, årets namn: Tom Waits.